Ny blogg!

Blogspot begynte å krangle med meg, så nå har jeg laga en ny blogg:

www.noraskriver.blogg.no

Før i tiden ville jeg bli journalist

”Vil du fortsatt bli journalist?”, spurte pappa meg i går. Det er jo det som er det evige spørsmålet for tiden: hva jeg skal bli. Svaret mitt var da nei. Nei, jeg har ikke lyst til å jobbe med ugunstige arbeidstider. Nei, jeg har ikke lyst til å vri og vende på historier for å få flere lesere. Alle sakene jeg selv har vært med på, både små og store, har fått helt andre synsvinkler i media enn det sakene egentlig burde hatt. Og det er først når man kjenner saken slik den egentlig er, at man legger merke til at media vrir og vender på sannheten, eller fokuserer på helt feil ting. Skal man da være like kritisk til alt annet man leser? En ting er sikkert: media har vanvittig stor makt! Nei, jeg har ikke lenger lyst til å bli journalist.

”Har du tenkt noe mer på hva du skal søke neste år, da?” spurte han videre. Ja, jeg har tenkt. Tenkt masse. Spørsmålet er vel heller om jeg har kommet fram til noe. Svaret er nok en gang nei. Skulle ønske jeg våkna opp en morgen med et klart mål for framtiden. Men jeg lever fortsatt i troen på at jeg finner ut av det. Til slutt..

Potteløs!

Det var ganske trist å si farvel til Hoddevik da vi i ellevetiden i dag satte oss i bilen. Vi er ganske sikre på at vi skal tilbake!

Jan Bjarte sa til oss før vi reiste at vi måtte besøke Jan og Grete. Dette hadde vi glemt, men kom på det da vi skulle reise. Vi lagde da en lapp som vi la i postkassa deres: "Hei Jan og Grete! Vi fikk beskjed om å hilse så masse fra Jan Bjarte, læreren vår på surfelinja ved Jæren FHS. Hilsen Charlotte, Nora og Helene.!" Dagens gode gjerning.

Kjøreturen over fjellene var nok en gang fantastisk. Strålende sol og hvitt overalt. Med durende potte og Gunther skrikende fra cdspilleren snakket vi om den fine uka og om flaksen angående bølgene og bilen. "Bank i bordet, vi er ikke hjemme ennå", mumla Helene. Charlotte og jeg lo.

Ved å kjøre så mye som vi har gjort i det siste har vi funnet ut at det finnes mange idoter i trafikken. Folk som kjører fort og farlig og folk som kjører sakte og farlig. Og en slik person møtte vi på veien, en av dem som kjører i 40 km under fartsgrensa. Vi hadde da ikke noe annet valg enn å kjøre forbi. Og det gjorde vi. PANG sa det, og plutselig lagde potta en vanvittig lyd. Hele bilen rista. Og der røk flaksen. "Sving til sida". skrek jeg. Skrekkslagen torde ikke Helene, som kjørte bilen, å gjøre noe annet. "Faen, håper ikke jeg fylte feil bensin," brølte Helene. Charlotte og jeg hoppa ut av bilen for å titte under. Nei, Helene hadde ikke fylt feil bensin, det var potta som var problemet. For å si det sånn: den hang ikke der den skulle! Helene titta også under. "Den skal henge sånn", smilte hun. Vi kjørte videre, men fant fort ut vi skulle svinge inn på en bensinstasjon for å høre om noen der hadde peiling på bil. Der snakka vi med en veldig koselig fyr som sa at det ikke kunne bli verre, og at vi bare kunne kjøre videre. Men vi måtte stoppe hvis vi hørte et stort smell. Betryggende? Nei. "Dere drar gutter med den der, det er ikke noe å klage på", lo han og vinka oss avgåre.

Etter en halvtime med tordenværlyder og en vibrerende bil, kom vi til Førde hvor vi fant en Peugeotforhandler. Vi smilte pent og fortalte mannen bak skranken om problemet vårt. Han skjønte fort at vi trengte hjelp her og nå og henta en mann ved navn Jan Rune. Jan Rune fikk bilnøkkelen og satte igang. Lykkelige og gira filma vi hele prosessen, som tok ca. 15 min. 600 kr. Lydløs bil. Fantastisk!

Glade kjørte vi videre. Det var deilig å endelig kunne ha en normal samtale i bilen. Enn så lenge. Etter den siste ferga hvor vi hadde stoppa for å stramme stroppene på taket, hørte vi en ny lyd. Vi stoppa utallige ganger for å prøve å finne ut hva det var, og fant til slutt ut at det var den ene stroppen som dirret i vinden. Vi gadd rett og slett ikke å stoppe flere ganger, så vi kjørte bare straka vegen til Bergen. Helene, som nå satt i baksetet, holdt på å bli gal. Men med litt sjokolade og redbull glemte hun hele greia. Hurra for koffein!


Nå er jeg i omringet av bergensere. Det skal jeg være helt til mandag :)

Hei, mitt navn er Mona.

Jess, i dag har vi vært ute i bølgene, og det var helmaks! Da vi kom opp av vannet var vi helt utslitte, og fingrene var kalde som is. Takk og pris for inneskifting!

Etter Nordfjord hadde reist, fant Helene denne lappen i nøkkelhullet til rommet vårt.



Vi lo godt. Helene fant ut at den helt sikkert var til meg, siden jeg er den av oss med et navn som likner mest. Skjønte etter hvert at det var fra personen som jeg var på lag med da vi spilte Games i går. Kreativt!


Dagens middag: hamburgere! Skal si det smakte godt etter 2timers surf.


I dag har vi lært:

* At post it-lapp er tingen!
* At smallhansker ikke passer til en gutt. (Ja, en av guttene fra Nordfjord tok Charlottes hanske ved en feil og utvidet den.)
* At potetstappe med pesto er kjempegodt!


Det ligger forresten bilde av oss (tatt på tirsdag) på Stadsurfing.com

Sosialisering, null surfing og bomtur

Klokka 10 banka Torkild på døra vår. Da var det bare å stå opp og rydde/vaske litt før Nordfjrord FHS’ ankomst. Vi hadde heldigvis gjort mesteparten kvelden før, så vi brukte ikke lang tid. I ellevetida kom de. 15 stk (ikke 25 som først antatt). Med 5’3-drakter (altså helårsdrakter) og nærmest ikke bølger hoppa de gledelig ut i vannet. ”Har det vært kaldt?” spurte de nysgjerrig. ”Nei,” svarte vi lykkelige over å ha 6’5’4-drakter (altså vinterdrakter).

Siden det nesten har vært flatt i dag, har vi ikke vært uti vannet. Charlotte og jeg tok oss en kjøretur til Vestkapp. Eller det vil si at planen var at vi skulle opp på vestkapp for å se en vakker solnedgang, men vi måtte dessverre snu like ved da veien var stengt for vinteren. I tillegg ble det overskyet, så vi tok det ikke så tungt. Resten av dagen har gått med til å henge i Hoddevikskiltet, hekling, litt longboarding, sosialisering, spising og kortspilling.







Jeg har blitt veldig flink til å fylle for et eksakt beløp. 100,00 kr!

Dagens middag: Spaghetti a la capri. Charlottes favoritt! Ser temmelig udigg ut..


I dag har vi lært:

* At to jenter kun trenger én boks spaghetti a la capri, ikke to! (Ja, vi lagde altfor mye og måtte kaste resten. Krise for en person som hater å kaste mat.)
* At Helene ikke må drikke kaffe før hun skal spille games.
* At elevene på surf og ski-linja på Nordfjord FHS er utrolig hyggelige.

Porno, garnhelvete og selvutløser

I dag var vi ute i vannet i titida. Bølgene var ålreite, men ikke så bra som i går. De ble etter hvert ganske store og rotete, men vi føler allikevel at vi fikk mye ut surfingen. Moro var det i alle fall. Nok en gang hadde vi stranda helt for oss selv. Digg!





Vi var oppe av vannet i tolvtida, og fortsatte da på butikken. Nå er den helt strøken. Bra jobba, jenter!

Charlotte fant noe spennende under madrassen..

Dagens middag: Pølse og potetstappe!

Nå skal vi se film på storskjerm for å roe ned Helene som er i garn- helvete.




I dag har vi lært:

• Å drepe edderkopper med vaser.
• At det finnes mye rart under madrasser.
• At matavfall som står lenge lukter vondt.

Sult, bølger og våtdraktdusj.

I dag spratt vi opp da vekkerklokka ringte åtte. Charlotte dro fra gardinene og titta ut etter bølger. Vi bor nemlig så nær sjøen at vi kan se bølgene fra vinduet. ”Det er flatt,” sa Charlotte litt mutt. Helene og jeg kikka også ut, men fant ut at det var bølger, bare ikke så store. Av redsel for å vekke Torkild torde vi ikke gå gjennom rommet hans for å komme til kjøkkenet. Vi hoppa derfor ut i vannet uten mat i magen. Selv hadde jeg ikke spist siden klokka seks kvelden før. Charlotte hadde ikke spist siden klokka fire. ”Vi glemmer sulten når vi kommer i vannet,” mente Helene. Og det gjorde vi.

Vi lå først litt inne i hvitevannet for å teste om vi fortsatt hadde skillsene inne. Det hadde vi, så vi padla raskt litt lengre ut. Bølgene ble bare bedre og bedre etter hvert, og sola titta opp over fjellene i halv ellevetida. Vi hadde hele stranda helt for oss selv. For et herlig liv! Slitne, fornøyde og sultne gikk vi opp av vannet i ellevetida. Da vi fant ut at vi fikk lov til å skifte inne og gå rett i dusjen, ble vi sjeleglade. Det var så fantastisk å ta av seg våtdrakta i dusjen. Sånn skulle vi hatt det på skolen!

Etter en deilig dusj fikk vi endelig traska oss bortover til butikken. Ottos kolonial. Eneste butikken i Hoddevik. Da vi kom inn i butikken ble vi lettere overrasket. Butikken, hvis det kan kalles det, var ekstremt liten og kjempedyr. Jeg og Helene endte opp med å kjøpe en knekkebrødpose som hadde gått ut på dato og en skinkeost. 65 kr! Hurra for sultne mager. Selv om vi i utgangspunktet hadde bestemt oss for å ikke kjøre noe sted før fredag, måtte vi bare sette oss i bilen og kjøre til nabobygda for å handle inn litt ordentlig mat.

Vel, han har i alle fall youghyrter gått ut på dato i desember, råtten frukt og gammelt knekkebrød. Søt var han i alle fall. Han lurte veldig på hvorfor vi hadde reist så langt, for det var jo bølger på Jæren også. Det visste han, for der hadde han vært!

Da vi kom tilbake begynte vi å rydde i surfebutikken. Sakte, men sikkert ble den finere og finere. Regner med at vi blir ferdig i morgen. På onsdag kommer en klasse på 25 stk fra Norfjord FHS som skal bo her en natt. Torkild regner da med litt salg i butikken, så vi skal prøve vårt beste for å gjøre den strøken.

Dagens middag: Taco!
I dag har vi lært:

• At det er EKSTREMT glatt å gå på snø/is med våtdraktsko (ja, jeg tryna skikkelig!)
• At det er dumt å ikke spise frokost.
• At det er lurt å sjekke om leachen er i god stand før man går ut i vannet (ja, den røk!)
• At man alltid burde sjekke utløpsdato før man kjøper en matvare (nei, vi sjekka ikke datoen på knekkebrødet før vi kjøpte det.)
• At man ikke alltid skal anta at det er butikk overalt.
• At det er lurt å hamstre mat før man drar til et øde sted.