Før i tiden ville jeg bli journalist

”Vil du fortsatt bli journalist?”, spurte pappa meg i går. Det er jo det som er det evige spørsmålet for tiden: hva jeg skal bli. Svaret mitt var da nei. Nei, jeg har ikke lyst til å jobbe med ugunstige arbeidstider. Nei, jeg har ikke lyst til å vri og vende på historier for å få flere lesere. Alle sakene jeg selv har vært med på, både små og store, har fått helt andre synsvinkler i media enn det sakene egentlig burde hatt. Og det er først når man kjenner saken slik den egentlig er, at man legger merke til at media vrir og vender på sannheten, eller fokuserer på helt feil ting. Skal man da være like kritisk til alt annet man leser? En ting er sikkert: media har vanvittig stor makt! Nei, jeg har ikke lenger lyst til å bli journalist.

”Har du tenkt noe mer på hva du skal søke neste år, da?” spurte han videre. Ja, jeg har tenkt. Tenkt masse. Spørsmålet er vel heller om jeg har kommet fram til noe. Svaret er nok en gang nei. Skulle ønske jeg våkna opp en morgen med et klart mål for framtiden. Men jeg lever fortsatt i troen på at jeg finner ut av det. Til slutt..