Første dag i ingenmannsland

Kjøreturen har gått smertefritt. Eller ikke helt.. Helene og Charlotte fikk litt vondt i hjertene sine da vi kjørte ned til Hoddevik, siden veien var smalere enn bilen (føltes det som) og litt islagt. Men vi kom oss levende ned. Helene prøvde å ringe Torkild utallige ganger i løpet av turen, men fikk ikke svar. Da vi etter syv timer endelig kom fram, skjønte vi hvorfor. Null mobildekning. Vi føler virkelig at vi er i ingenmannsland.

Vi hadde alle en sjelelig opplevelse da vi kjørte fra Drage til Hoddevik i fantastisk solnedgang.

Torkild, som eier dette huset vi skal bo og jobbe i, er utrolig hyggelig. Vi skal hjelpe han med å rydde i surfebutikken, men som han selv sa: ”dere er vel her i hovedsak for å surfe?”. Selv gleder jeg meg til å både jobbing og surfing.

Her skal vi bo fram til fredag.

I morgen skal vi stå opp tidlig for å surfe. Det blir digg! Nå skal vi ut og se på stjernehimmelen. Natta (: