Historien om tidenes biltur

Sølvi, Charlotte, Ingeborg, Ragnhild, Kristine og Nora skulle en onsdags kveld ta seg en tur til Stavanger for å gå på studiemesse. Smart, tenkte de, siden ingen av dem var helt sikre på hva de skulle gjøre neste år. Jentene heiv seg inn i surfebilen i halv fem-tida, men skjønte straks at de ikke kunne kjøre så langt uten å gjøre noe med den skitne frontruta. Vindusviskerne var ganske ubrukelige og spyleveska var tom. De måtte derfor svinge innom bensinstasjonen for å vaske ruta på et vis. Den ble ”vaska” med en frossen, skitten vaskekost full av snø. Jentene fylte like gjerne bensin i samme slengen. ”Jeg har blitt dreven på å fylle for et eksakt beløp”, sa Nora fornøyd etter hun hadde fylt for 99,98 kr.

Turen til Stavanger gikk fint, bortsett fra Noras aggressivitet på jeg-bruker-ikke-blinklys-folk. Før messa skulle Nora være så smart å kjøpe seg ny alpinthjelm og et par briller. Siden Stavanger er en ”storby” er det ikke alltid like lett å finne parkeringsplass, og det resulterte da i at jentene, med Nora i førersetet, måtte begi seg inn i parkeringshushelvete. ”Jeg kommer til å krasje her inne”, sa Nora idet hun kjørte oppå en kant man vanligvis ikke skal kjøre oppå. Men jentene kom seg ut av parkeringshuset uten en skramme på bilen. Nora fikk ikke den hjelmen hun egentlig skulle ha, for de var tom for størrelsen.

Videre gikk turen til Stavanger Forum. Da de skulle parkere på Stavanger Forums parkeringsplass oppstod det problemer. Det var nemlig en random bil som prøvde å ”stjele” parkeringsplassen som jentene stod og venta på. ”Bruk tuta”, skrek Charlotte. Nora hev seg raskt på det som gikk an å hive seg på, og både vindusviskere, blinklys, og tuta reagerte i hytt og pine. Skrekkslagen torde ikke sjåføren i den andre bilen å gjøre noe annet enn å gi jentene vei. Stavanger Forum består av flere bygg, og jentene klarte da å ende opp på foreldreseminar. ”Her er det noe som ikke stemmer helt”, tenkte de. Ingeborg tok da saken i egne hender og gikk bort til en mann for å spørre etter studiemessa. Den viste seg å være i bygget ved siden av. Snikende inn bakveien var de fornøyde med å ha funnet fram.

Inne på studiemessa tusla jentene rundt i ca. tre kvarter, hvor Ragnhild tilfeldigvis snakka med en kamerat av broren sin, som holdt en stand. Verden er sannelig ikke stor. Studiemessa var ikke noe særlig tess, og jentene (minus Ingeborg) følte ikke at de hadde fått så veldig mye ut av besøket. Ingeborg ble igjen, mens resten av jentene gikk ut i bilen for å kjøre en liten runde. Idet de kjørte ut av parkeringsplassen, skjønte jentene at foreldreseminaret var ferdig, og det var da fullt kaos. De snudde like greit, for heller å bare vente på Ingeborg på parkeringsplassen. Da de var på vei inn på parkeringsplassen igjen, kom det en diger buss. ”Hei lille bil, jeg skal forbi deg”, smilte bussen pent til jentene som var overbevist om at denne veien var altfor smal. Men det var den ikke, og bussen passerte uten problemer. Jentene måtte passere en ny bil, men denne gangen gikk det ikke like greit. Med masse snø på bakken og is under (ja, det snør faktisk i Stavanger også), sklei surfebilen sakte, men sikkert mot den andre bilen. ”Nå krasjer vi”, tenkte samtlige. Med 20 centimeters margin stoppa heldigvis surfebilen. Letta svingte jentene inn på parkeringsplassen og plukka opp Ingeborg.

Tidligere på kvelden hadde jentene stussa over en rar lyd fra motoren, men de tenkte ikke noe mer på det. Da de kjørte ut av parkeringsplassen lukta det veldig rart. ”Den bilen foran gasser oss i hjel”, sa Sølvi, uten å tenke på at alt av ventilasjonsanlegg var skrudd av. ”Er det vår bil som brenner uten at vi vet om det?”, utbrøt Charlotte. De andre lo. Enda mer latter ble det da de nesten ble påkjørt av en forvirra syklist fra venstre side.

Da de hadde kommet seg så langt som inn i rundkjøringa lagde motoren en særdeles rar lyd, og plutselig blinka det ”stopp” på dashbordet/kontrollpanelet. Heldigvis var ikke jentene langt unna en bensinstasjon. Charlotte raska med seg kjørerhåndboka og hoppa ut av bilen med kommentaren ”nå skal jeg inn og leke blond”. De andre jentene var hakk i hel. Inne på bensinstasjonen stussa Charlotte over hvordan man uttalte Peugeot, så hun trengte bokstavelig talt ikke å leke blond. Samtlige menn inne på bensinstasjonen var enige om at bilen IKKE måtte kjøres mer med. ”Rett på verksted med den”, sa de. Heldigvis var mannen bak kassa svært snill, så han løp ut for å hjelpe til. Han brukte bare en halvtime på å finne ut hvordan man skulle åpne panseret.

Og der stod de: 6 jenter i nød. Slitne, sultne og blakke. Til tross for at kun to av seks jenter hadde batteri på mobilen, begynte den store ringerunden. De som fikk gjennomgå var: Baard, diverse fedre, 1881, Ørjan, Bente, Sønnik, lærer Jon Inge, lærer Jhonny, lærer Jan Bjarte, lærer Stig, Stian, Torstein og Silje. ”Ring 105” var Noras geniale forslag (105 er JFHS interntelefon som kobles opp til tilsynslærer, og man kan bare bruke nummeret på skolens fasttelefoner). Jan Bjarte og Jon Inge hadde tatt seg litt vin på kvelden, så de var ikke i stand til å kjøre. Heia lærere som drikker på en onsdagskveld. Jhonny mente de måtte bite i det sure eplet og ta taxi hjem. Hurra for fattige studenter. Stig, som faktisk hadde tilsyn, måtte skrive diverse referater, så han hadde ikke tid til å kjøre og hente 6 elever i nød. Snakk om prioritering.

Da jentene ringte Stian fikk de seg (nok en gang) en god latter. Han stod med motorstopp på motorveien til Stavanger, med Baard sin bil. Sølvis bil stod alene på skolen, men den kunne ikke brukes fordi Sølvi hadde bilnøklene med seg. Smart! Heldigvis var to reddende engler, Ørjan og Bente, på vei til Stian for å redde han med et par bensinkanner. Bente, som tidligere på kvelden hadde lagt seg kl syv fordi hun kjeda seg, fikk en ny telefon fra disse seks jentene, og hun og Ørjan måtte da videre på redningshjelp. Etter halvannen time, et par paninis og vann, kom Ørjan og Bente med en bil. Da var det bare å vente på at Stian skulle kjøre til Klepp for å hente Baard som sa han kunne taue surfebilen med sin bil. Etter 2 timer og 20 min kom både Stian og Baard i Baard sin bil. Plutselig oppstod det plassproblemer. ”Jeg ler hvis vi blir stoppa av politiet nå”, sa Ragnhild og hoppa gledelig inn i bilen. Letta dro første pulje hjem, som bestod av Sølvi, Kristine, Ingeborg, Ragnhild og Nora (+ Bente som sjåfør).

Igjen på bensinstasjonen satt Charlotte, Baard, Stian og Ørjan. De bestemte seg for å ringe til Naf fordi Baard hadde en gratis tjeneste hos dem.. Nafbilen kom etter en time, og Nafmannen sjekka bilen. Det viste seg at det var oljen som var problemet, den var på under minimum. Da de hadde fått fylt olje, kunne de endelig forlate bensinstasjonen. De måtte kjøre etter Nafbilen i tilfelle det skulle oppstå problemer på veien. Etter fem minutter måtte de svinge inntil veien. Baard og Charlotte, som satt i Baard sin bil, fryktet nå det verste. Nafmannen gikk ut av bilen for å snakke til Stian som kjørte surfebilen. Baard gikk ut for å sjekke hva som var galt, og kom tilbake med et smil. Det var nemlig bare det at Stian kjørte med parkeringslysene på. Resten av turen gikk greit, og i 12-tiden kom de endelig tilbake til skolen slitne og trøtte, men fornøyde med at alt endte godt.